En kort busstur fra Gamlebyen ligger Nedre Bekkelaget og Oslo samiske skole (OSS) rett ved fjorden. Noen av våre elever lærer samisk der, og nå var det på tide med et besøk for en hel klasse.
Mari, som er en av lærerne ved OSS, tok oss imot: «Buorre iđit! God morgen!» Hun fortalte om samisk historie og livet før og nå. Hun viste klesplagg og forklarte tradisjoner, mens barna fikk prøve sjal og kofter. Forskjellige farger og mønstre viser hvor folk kommer fra. Den ene kofta var fra Guovdageaidnu mens ei lue var fra Giehtavuotna.
Varme og gode votter av reinsdyrskinn var foret med sennagress. Gresset er luftig og isolerer mot kulda. Det var godt å stikke hendene inn i de store vottene og kjenne på det tørre gresset som lå inni dem.
- Hvem joiker jeg nå?
Da vi kom, ble vi tatt imot med en vennlig joik: Bures boahtin! Velkommen! Den joiken fikk vi også være med på. Etter litt famling og nøling kom vi i gang. Smilene bredte seg, og vi kjente på fellesskapet. Det var god stemning i rommet.
Mari fortalte om hvordan en joik kan beskrive en person, et sted eller en følelse. Et nyfødt barn kan få en kort joik i gave, og etter hvert som åra går, kan joiken bli lengre for å beskrive personen og et levd liv.
Hun joiket også forskjellige dyr, og da var det om å gjøre å gjette. Kan det være en rev? Et reinsdyr? En katt? Eller noe helt annet? Da et av de største dyra kom, var det ingen tvil: «Det er en bjørn!»
- Giitu
Da besøket var omme, lærte vi å takke: Ollu giitu! Men før vi kom så langt, fikk elevene lære flere ord og uttrykk. De lærte også å telle til ti: helt fra 1-2-3; okta, guokte, golbma til 8-9-10; gávcci, ovcci, logi.
