Ivrige elever på 4. trinn fikk besøk av noen nevenyttige karer. De kom fra ei forening som kalles Vi er alle. I varebilen hadde de med seg lange buer av tre. Buene ble skrudd sammen til en flott bilbane. Tre parallelle baner bølget seg nedover mot målstreken.
Aller først måtte elevene lage biler. Treklosser, hjul og andre deler lå i kasser. Sager, tenger og limpistoler lå sammen med annet nyttig verktøy.
- Se, hvis du skrur sånn, er det lettere. Små treklosser vinglet når elevene skulle sage. På bordet lå det også et par tvinger, og ganske raskt fant noen ut hvordan de kunne brukes. Da var det bare å vise knepet til de andre.
- Uh, hun blør! Skarpe sagtenner kjennes når de treffer fingertuppene. Ei av jentene holdt hånda i været, mens blodet farget fingeren rød. Med et plaster på plass var hun klar til å sage og snekre videre. Minuttene gikk, og bilen måtte bli klar.
Bilene måtte ha hjul, og hjul må tilpasses bredden på banen. Hvis det ble for trangt, kilte bilen seg fast. Hvis det ble for bredt, slingret bilen og skjenet ut av sporet. Noen biler fikk spoilere og aerodynamisk form for å kjøre fortest mulig, mens andre biler ble pyntet i fine farger.
Bilene fikk navn. Tre og tre skulle møtes i et heat. Vinneren gikk videre til finalen. Klokka tikket, og minuttene gikk. Nedtellinga til start var i gang!
3 – 2 – 1, kjør!
